Om fabrikkbyen

Storyline, Høgskolen i Oslo EN ENGELSK FABRIKKBY 1850


Se bildedokumentasjon!
Hva, hvordan og hvorfor?

Våren 2004 gjennomførte lærerne i 8.klasse ved Hosletoppen skole i samarbeid med Marit Storhaug en storyline om en fabrikkby i England. Disse fagene var med: samfunnsfag, norsk, naturfag, engelsk og kunst og handverk. Arbeidet med denne storylinen tok ca.30 timer over to uker. Et sentralt mål for denne storylinen var at elevene skulle bli kjent med noen sentrale forutsetninger for og konsekvenser av den industrielle revolusjonen som startet i England. For at elevene skulle ha et visst grunnlag for arbeidet, leste de det aktuelle kapitlet i læreboka i historie. De jobbet med noen utvalgte historiske kilder og så en kort film om den industrielle utviklingen i 'Coalbrookdale' / Ironbridge.

Hvordan opprette fabrikkbyen?

Starten på storylinen er et gråpapir med omriss av et landskap med fabrikkbygning, boliger og en elv og følgende nøkkelspørsmål: Hva slags yrker tror dere at menneskene på dette stedet har? Svarene kom; fabrikkarbeidere,
fabrikkeiere, håndverkere, jernbane og havnearbeidere, gruvearbeidere, hushjelp, prest, lege m.m..
Hvilke gjøremål tror dere de har i løpet av dagen? Elevene svarte: Jobbe, lage mat, hente vann, passe barn, gå i kirken. Hvordan tror dere arbeidsforholdene og arbeidstiden var? Lange arbeidsdager, slitsomt, veldig hardt arbeid, kjedelig, ensformig, dårlig lønn, nesten slavearbeid, skittent, dårlig luft, ufint, dårlig hygiene. Vilkårene for fabrikkledelsen var noe ganske annet. Hvordan var forskjellene mellom kvinner og menn? Voksne og barn? Idémyldringer var tilrettelagt slik at elevene først fikk diskutere spørsmålene i grupper på fire, deretter i plenum. I plenum var lærerne aktivt med i diskusjonen om hvordan menneskene levde og hva som var deres livsgrunnlag i den tenkte fabrikkbyen. Elevene fikk vist hvilke forestillinger de hadde om livet i en fabrikkby i England på den tiden og lærerne noterer spørsmål som må undersøkes nærmere. Lærerne gir selv noen svar og kommer med innspill, men en del spørsmål blir notert for og undersøkes nærmere. Se forslag til hvordan fabrikkbyen kan opprettes .
Den første arbeidsoppgava elevgruppene fikk var å lage familier med ulik yrkesbakgrunn. Lærerne velger yrker fra lista og elevene tildeles yrkestilhørighet for den familien de skal lage. I grupper på fire starter elevene med å skape familiene som bor i byen. Parvis lagde de en mor og en far. Elever som fikk god tid lagde også noen av barna i familien. Svært mange av innbyggerne er innflyttere til byen. Alder og kjønn? Hva heter de? Hva var typiske navn på den tida? Hvordan kledde de seg? Hvor kom de i fra? Hvor var forrige bosted? Hvor mange barn har familien? Hvilke personlige egenskaper og interesser har din person? Det er mange spørsmål elevene må undersøke for å skape sine personer og skrive deres biografier. For at elevene skal få et perspektiv på endringen fra jordbrukssamfunnet til det nye samfunnet, ble det lagt vekt på at biografien til personene skulle inneholde noe om deres forrige bosted og hvorfor de flyttet til fabrikkbyen. Personen de skaper skal være så troverdig som råd er. Hvor i byen bor de? Flere hus lages og frisen males. For at de skal bli kjent med sine personer beskriver de en dag i personens liv. Her kan vi også legge inn spørsmål som fanger opp forskjellene mellom livet på landsbygda og i byen. Elevene må søke informasjon og diskutere hvordan hverdagslivet til menneskene i fabrikkbyen kunne ha vært. I noen klasser ble det brukt en god del engelsk. Mulighetene er mange, hvis en lykkes i å tilrettelegge for det med hensyn til lærertimer og timeplanen. Det er mye som skal klaffe når fem 8.klasser skal ha samme storyline i samme periode.

Kilder på nettet og i lærebøker

Det ble tilrettelagt for innhenting av informasjon på internett, i lærebøker og på skolens bibliotek. Internett ble flittig brukt og kildene var kvalitetssikret.Om denne perioden finnes det spennende kildesamlinger på internett tilrettelagt for undervisningsformål. Spartacus Schoolnet er utmerket for de som behersker engelsk. Denne siden i Spartacus fører til kildene om barnearbeid. Et nettsted som kan anbefales for alle elever er denne lenken til BBC_history. Den handler om barn under den industrielle revolusjonen i Storbritannia. Teksten er lettlest og skrevet for de yngste elevene. En erfaring som ble gjort var at adressene på internett må oppgis helt presist.


Storylinen startet med en skisse av fabrikkbyen på gråpapir og idemyldring om hva menneskene i byen levde av.

Hva skjer / hva kan skje i fabrikbyen?

I byen var det to-tre hendelser som krevde handling og problemløsning; en koleraepidemi, barnearbeid og streik. Byen ble varslet om at en koleraepidemi hadde angrepet nabobyen. Hva er kolera? Smittekilder? Hva må gjøres? Hvis noen i familien din rammes, hvordan unngå at smitten sprer seg? Plakaten fra en koleraepedemi er en primærkilde i likhet med jobbannonsen fra 1851 om barnearbeid i blygruvene. Avslutningen av storylinen hadde fokus på hva folk moret seg med. Var livet til de fattige arbeiderne bare stritt og gledeløst? Eleven søker på nettet. BBC-History var nyttig. En begivenhet som ble feiret var Guy Fawkes Day som vist på et av bildene. Storylinen ble avsluttet med en fest med underholdning; blant annet PunchDoll theatre som var veldig populært på den tida. Det neste teamet for 8.klassene var industrialiseringen i Norge. En ekskursjon langs Akerselva ble elevenes mulighet til å teste sin nyervervede kunnskap mot historikernes framstilling av industrialiseringshistorien.

En spennende prøveform

Flere skoler som har gjennomført denne storylinen har brukt en prøve som for flere år siden ble utformet av Cecilie Ofstad på Hosletoppen skole. Prøven består i å skrive en fortelling i jeg-form. Elevene velger selv sin person og får en viss tid til å bearbeide fortellingen som de skal gjenfortelle på prøven. Gjennom denne personens historie skal elevene belyse ulike sider ved framveksten av industrisamfunnet i England og endringene som fulgte. Her får elevene brukt sine nyervervede kunnskaper. De får også muligheter til å bearbeide kunnskapen før prøven. Elevene gjøres kjent med krav og kriterier for innhold og vurdering. Lærere som har brukt denne prøveformen er særlig fornøyde med at alle elever ser ut til å få utfordringer på sitt nivå og at elevene skriver veldig mye og med stort engasjement. De forteller blant annet at elever som sjelden skriver eller oppnår resultater på prøver, opplever at de har noe å skrive om og at de mestrer noe. Og ikke minst så opplever lærerne at denne kunnskapen ser ut til å sette spor.
Klikk her for å se prøven .

Marit.Storhaug@lu.hio.no